Dette er havvind

Havvind er vindkraftanlegg til havs. Det skilles mellom flytende og bunnfast havvind. Bunnfast havvind er festet til fundament på grunt vann, ned til omtrent 60 meters dyp. Flytende havvind er oppankret, og kan derfor lokaliseres på dypere farvann. Foreløpig er nesten alle havvindparker bunnfaste, men det antas at flytende havvindteknologi vil være konkurransedyktig innen få år.

Havvind har noen fordeler sammenlignet med vindkraftanlegg på land, det blåser stort sett alltid og havvindturbinene kan være større – dermed kan det produseres mer kraft per turbin enn på land.

For mer informasjon:

Guide til havvind

Den norske havvindsatsingen

Norge trenger mer kraftproduksjon i årene som kommer. Havvind vil være en av produksjonsformene som kan gi mye kraft til distribusjonsnettet.

Den norske havvindsatsingen er allerede i gang, verdens første flytende havvindmølle ble installert utenfor Karmøy i 2009. Equinors Hywind Tampen er planlagt satt i drift i 2022/2023 og blir verdenes største flytende havvindpark på tidspunktet den settes i drift. Havvindparkene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø er åpnet for respektivt 1500MW og 3000MW.

Bakgrunnen for den nasjonale havvindsatsingen kan oppsummeres i tre punkter:

• Økende kraftbehov i årene fremover som følge av elektrifiseringen av samfunnet
• Klimaendringene gjør at Norge må redusere karbonfotavtrykket fra industrien og husholdninger betraktelig for å nå internasjonale forpliktelser, blant annet Parisavtalen
• Skape nye grønne arbeidsplasser i Norge og bidra til inntekter og verdiskaping i Norge

Billig og pålitelig fornybar energi er en forutsetning for at den kraftkrevende industrien i Norge skal være konkurransedyktig. Husholdningene i Norge har også i en årrekke vært vant med billig fornybar strøm. Økt produksjon av fornybar kraft vil være nødvendig for å opprettholde dette. Havvind vil være en av produksjonsformene som kan bidra med store mengder kraft – og med det opprettholde fortrinnene til industrien og lave strømpriser til husholdningene.

Det er forventet en reduksjon i aktiviteten innen olje- og gassnæringene i tiårene fremover. Ifølge SSB var det i 2019, 158 400 sysselsatte innen olje- og gassindustrien, samt leverandørindustrien for næringen. Havvindnæringen har overlappende kompetansebehov med olje og gassnæringen, dermed vil havvindindustrien kunne bidra til å opprettholde sysselsettingen når aktiviteten innen olje og gass avtar.

Fem prinsipper for utvikling av norsk havvindnæring

Partene i arbeidslivet og regjeringen har definert fem prinsipper for hvordan havvind skal utvikles i Norge:

• Norge skal bli en av verdens ledende nasjoner innen havvind
• Havvindnæringen skal utvikles etter den norske modellen
• Vi skal utvikle en havvindnæring som skal bidra til flere arbeidsplasser til havs og i leverandørindustrien
• Havvindnæringen skal bidra med kraft som muliggjør ny grønn industri på land
• Havvindnæringen skal være bærekraftig og bygges i god sameksistens med andre havnæringer

Norsk Kraftproduksjon 

Ved utgangen av 2021 hadde Norge en produksjonskapasitet på 38,7 gigawatt (GW), produksjonen i et normalår ligger på omtrent 155 terrawattimer (TWh). Behovet for kraft vil øke betydelig mot 2050, Statnett estimerer at det i 2050 vil være:

• Basisforbruk på 190TWh og 220TWh i et høyscenario.
• Produksjon på 205TWh, som betyr at Norge potensielt står ovenfor et kraftunderskudd innen 2050, om det ikke tas grep både på kraftproduksjon og distribusjon.

Statnett estimerer i sin langsiktige markedsanalyse for 2020-2050 at den største økningen i produksjon vil komme fra vannkraft og vindkraft på land frem til 2030, før havvind og solkraft vil se en betydelig vekst videre mot 2040 og 2050.

Statnett trekker frem to problemstillinger som gjør havvind til det mest aktuelle alternativet; motstanden mot landvind og begrensninger for å bygge ut solkraft og mer vannkraft.

Det estimeres at de to havvindområdene som ble åpnet i 2020 – Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II – vil kunne produsere omlag 20 TWh (til sammen 4,5 GW installert effekt)

Områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II

Foto: NVE (redigert)

Utsira Nord

Utsira Nord ligg vest for Utsira og Haugalandet. Området ligger relativt nært land, egner seg for flytende havvind og er 1010 kvadratkilometer. Det er åpna for en samlet installert effekt på 1500 MW.

Det har blitt beslutta at områder skal tildeles aktører basert på kvalitative tildelingskriterium, dette blir begrunnet med at det vil legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling for å bidra til kostnadsreduksjon for flytende havvind.

Følgende konsortsium/selskaper har signalisert interesse for å konkurrere om områder på Utsira Nord:

• Deep Wind Offshore – EdF
• Skjoldblad: Norsk Havvind – TotalEnergies – Ibderola
• Shell – Lyse Energi – Eviny
• Equinor – Vårgrønn
• Utsiravind: Odfjell Oceanwind – Source Galileo Norge
• Statkraft – Mainstream Renewable Power (AOW) – Ocean Winds
• Norsea Group – Parkwind
• Seagust: Ferd – Arendal Fossekompani – Vattenfall
• Magnora Offshore Wind – Technip FMC
• RWE – Havfram – NTE
• Blåvinge: Fred. Olsen Renewables – Ørsted – Hafslund Eco
• Agder Energi – Corio Generation
• Kvitebjørn Havvind

Sørlige Nordsjø II

Sørlige Nordsjø II ligger sørøst i Nordsjøen og grenser til den danske delen av Nordsjøen. Området er 2591 kvadratkilometer og det egner seg for bunnfast havvind, det kan også være aktuelt med flytende. Det er åpnet for en samlet installert effekt på 300 MW.

Tildeling av områder på Sørlige Nordsjø II skal skje gjennom en auksjonsmodell.

For mer informasjon:

Fem prinsipper for utvikling av norsk havvindnæring – regjeringen.no

Tidslinje, Havvind – OED

Statnett – Langsiktig Markedsanalyse 2020 – 2050

Langsiktig kraftmarkedsanalyse – NVE

Paris-avtalen

EU’s Green Deal – Miljødirektoratet

Norges klimapolitikk og klimamål

Leveransemodeller til havvind, Norsk Industri

Konsekvenser av nedgang i petroleumsvirksomhet – SSB

SSB – Energibruk I Industrien

Tidslinje for havvind

Haugalandet - Norges havvindregion

Haugalandet og Sunnhordaland har gode forutsetninger for å bli Norges ledende havvindregion. Som Norsk industri formulerer det i sin rapportserie om Leveransemodeller for havvind:

«Some offshore wind hubs are developing. The foremost might be centered around the Stord-Haugesund axis a short distance from the coming Utsira Nord field, having multiple yards, strong shipping companies, new offshore development companies, cable manufacturers, industry organisations and the Metcentre for offshore wind, bolstered by the Port of Karmsund‘s high ambitions».

Havvind har potensial til å gi store ringvirkninger for samfunnet på Haugalandet, både gjennom leveranser til havvindindustrien (leverandørindustri), drift og vedlikehold av havvindparker og basert på krafta som vil bli produsert på Utsira Nord. Dette forutsetter at regionen klarer å utnytte fortrinnene en har innen havvind.

Haugalandet har et felles mål om å oppnå landets høyeste arbeidsplassvekst innen havvindsegmentet. Ambisjonen er at utbyggingen av Utsira Nord skal bli et springbrett for at leverandørindustrien skal utvikle kompetanse og varige konkurransefortrinn i et internasjonalt havvindmarked.

Regionen har utarbeidet og vedtatt en havvindstrategi for Utsira Nord 2023-2030.

Haugalandets fortrinn:

• GEOGRAFISK NÆRHET TIL HAVVINDPARKER – Nærhet til havvindparker i Nordsjøen og Europa fra lokasjoner i regionen er en fordel bl.a. fordi sleping av flytende havvindinstallasjoner er kostbart. Videre innebærer den geografiske nærheten at Haugalandet kan være et godt utgangspunkt for å drive drift og vedlikehold av flere havvindparker.

• SKJERMEDE FJORDER MED GOD DYBDE – De naturgitte forutsetningene med skjermede fjordbasseng, med god dybde og den allerede etablerte verftsindustrien, gir store muligheter for storskala produksjon av fundament og sammenføying av havvindmøller.

• TILPASSET NÆRINGSSTRUKTUR – Næringsstrukturen med mange virksomheter som er leverandører inn til olje- og gassektoren og industrielle virksomheter gjør at regionen har et solid kompetansegrunnlag for å levere til havvind. Den maritime næringen og subseamiljøene er svært sterke på Haugalandet og disse miljøene vil bli svært viktige for havvindindustrien, i alle fasene av prosjektene.

• LOKALT BASERTE VINDKRAFTSELSKAP – Haugaland Kraft-, SKL- og Knutsen OAS-eide Deep Wind Offshore (DWO) har forankring på Haugalandet og Sunnhordaland. DWO har som mål å vinne områder for havvindproduksjon, både i Norge og internasjonalt.

• VERTSKAPSERFARING – Regionen har gjennom blant annet Sjøfartsdirektoratet og Kystverket erfaring med å være vertskap for statlig forvaltning og det vil være viktig for regionen å få etablert statlige arbeidsplasser tilknyttet forvaltning av havvind i regionen. Regionens kommuner har også lang vertskapserfaring rettet mot tilrettelegging for petromaritim næring, samt et omstillingsvillig næringsliv.

Aktuelle saker for regionen

Under dette punktet vil vi presentere og begrunne de forholdene som Haugaland Vekst IKS og kommunene vurderer som viktige for å realisere målsetningene om ringvirkninger.

Oppgradering av sentralnettet på Haugalandet og nettilknytning Utsira Nord

Haugalandet står ovenfor et kraftunderskudd og dermed en utfordrende situasjon for utbygging/oppbygging av kraftkrevende industri. Ny forbindelse mellom Blåfalli – Gismarvik, og bygging av en ny transformatorstasjon på Gismarvik, vil gi en stor oppgradering i kapasiteten til regionen. Ny transformatorstasjon på Gismarvik vil også legge til rette for at kraft fra Utsira Nord når feltet står klart, samt spare tid.

Statnetts områdeplan for bergensområdet og Haugalandet viser at Statnett legger opp til å styrke nettet på Haugalandet gjennom en trinnvis utvikling. 28. november 2022 ble det kjent at Statnetts styre tok en investeringsbeslutning for ny kraftledning mellom Blåfalli og Gismarvik. Den bygges for 420 kV, og vil med det gi en betydelig økning i kapasiteten i nettet på Haugalandet.

Regjeringen besluttet i mars 2022 at Statnett får ansvar for å planlegge nettet til havs basert på retningslinjene gitt fra olje- og energidepartementet og basert på innspill fra havvindaktører.

Ettersom Haugalandet har et stort og økende kraftbehov vil kraft fra havvind på Utsira Nord være viktig for å sikre krafttilgang og næringsutvikling på land.

Argumenter for ilandføring av kraft på Haugalandet:

• Regionen har et stort og økende kraftbehov
• Regionen ligger nærmest feltet på Utsira Nord, dermed vil den samlede lengden kabel være lavest ved i ilandføring på Haugalandet
• Haugaland Næringspark på Gismarvik er Norges største ferdigregulerte næringspark og det er forventet en rekke industrietableringer her, videre ligger område nært Kårstø anlegg og Hydro sitt anlegg på Karmøy, med det vil ilandføring her bidra til mer kraft i en allerede etablert industriregionen

Avklaringer av nettilknytning fra Utsira Nord vil gi virksomheter som planlegger industrietableringer forutsigbarhet i at krafta kommer. Det kan gjøre at etablerere vil kunne ta investeringsbeslutninger for å etablere ny grønn industri på Haugalandet.

De kvalitative kriteriene for tildeling på Utsira Nord må legge til rette for lokale arbeidsplasser og verdiskaping
Olje- og energidepartementet har besluttet at konkurranse for tildeling av områder på Utsira Nord skal tildeles gjennom kvalitative kriterier fremfor auksjon. Dette begrunnes med å legge til rette for innovasjon, teknologiutvikling og kostnadsreduksjon. Lokal verdiskaping må inngå under kravet om lokale ringvirkninger, bl.a. for å ivareta lokalmiljøet for å oppnå sosial aksept og konkrete planer for å etablere langsiktige arbeidsplasser i berørte områder.

Oppsummering av hovedpunktene i regionens høringssvar:

• Det må gis tilstrekkelig finansiering for at 1500 MW blir realisert innen 2030, bl.a. for å danne flere leverandørkjeder ​
• Sørge for bærekraftig samfunnsutvikling på Haugalandet ​
• Ha konkrete mål for lokal verdiskaping og arbeidsplassvekst. Lokal leverandørindustri, kompetanse og areal må i størst mulig grad tas i bruk.​
• Utvikle leverandørindustrien, bl.a. ved bruk av «åpen innovasjon».​
• Etablere nye statlige arbeidsplasser på Haugalandet: Sjøfartsdirektoratet får nye relevante ansvarsområder og lokalt NVE-kontor ​
• Skape forutsigbarhet og trygghet omkring viktige hensyn som ​
  • sameksistens rundt kabeltraséer og ilandføring​
  • sameksistens med annen næring, natur og miljø​
• Sørge for optimal utnyttelse av sjøareal​
• Skape forutsigbarhet for utbyggerne og kommunene. Ulempene ved havvindutbyggingen må kompenseres for gjennom skatteregimet og støtteordninger 

Høringssvar fra Regionrådet for Haugalandet 

Ringvirkninger

Med ambisjonen til regjeringen om 30 GW tildelt havvind innen 2040, nesten en dobling av dagens kraftproduksjon, kan satsingen med rette kalles storstilt.
Med tanke på omfanget av satsingen, regionens plassering og naturgitte forutsetninger, næringsstruktur og kompetansesammensettingen er det god grunn til å tro at det vil bli store ringvirkninger for Haugalandet og resten av Vestlandet.

Menon Economics gjennomførte en ringvirkningsanalyse på oppdrag fra Haugaland Vekst IKS i 2020, denne viser at bare ved utbygging av 1000 megawatt (MW) på Utsira Nord vil kunne gi minst en sysselsettingseffekt på Haugalandet og Sunnhordaland på 6500 sysselsatte (direkte og indirekte). Menon Economics publiserte i 2022 rapporten “Flytende havvind – analyse av markedet og norske aktørers omsetningspotensiale” på oppdrag fra Norwegian Offshore Wind, Innovasjon Norge, Norsk Industri, Rederiforbundet, GCE Ocean Technology og GCE Node. I denne rapporten estimerer de en sysselsettingseffekt på mellom 11 700 og 52 300 og en verdiskapingseffekt på mellom 15,6 og 69,9 milliarder innen flytende havvind på landsbasis i 2050.

I tillegg til de direkte og indirekte ringvirkningene fra havvindutbygging, drift og vedlikehold, kommer potensialet for ringvirkninger basert på krafta som vil produsert fra havvind. Økt krafttilgang vil gjøre regionen enda mer attraktiv for kraftkrevende næringer.

Næringsstrukturen på Haugalandet er godt rigget for å kunne levere i hele verdikjeden til havvind, og flere selskaper i regionen har allerede store leveranser inn til havvindindustrien nasjonalt og internasjonalt. Norge og Haugalandet vil kunne være en totalleverandør innen havvind, sannsynligvis med unntak av produksjon av turbiner der vi har lav konkurransekraft pr i dag. Ringvirkningspotensialet er derfor svært stort for produksjon av fundament, sammenføying og ikke minst i drift og vedlikeholdsfasen.

Menon Economics (2022) Flytende Havvind – analyse av markedet og norske aktørers omsettningspotensial

Menon Economics (2020) – Ringvirkninger – flytende havvind

Krafttilgangen på Haugalandet

Det vil være svært viktig for Haugalandet at krafta som blir produsert på Utsira Nord føres i land på Haugalandet. For argumentasjon for dette se punkt 5 i infobanken.

Slik kraftsituasjonen er i dag kan det ikke knyttes stort nytt forbruk til eksisterende nett. Aabø Power Consulting (2021) har estimert at regionen vil ha et kraftunderskudd allerede i 2023 ved et høyscenario for forbruksutvikling, eller 2024 ved forventet vekst i kraftforbruk.

Et betydelig kraftunderskudd vil medføre utfordringer med nyetablering av industri og høyere kraftpriser til industri og husholdninger.

Flere større tiltak blir gjort for å unngå dette:

• Ny kraftforbindelse, Blåfalli – Gismarvik.
• Spenningsoppgradering av eksisterende linjer inn til regionen
• Utbygging av Utsira Nord, med ilandføring av kraft.

Figuren over viser produksjon og forbruksutviklingen på Haugalandet (SKL-snittet). Merk at innmating av kraft fra Utsira Nord ikke vil skje så tidlig som 2026. Kilde: Aabø Power Consulting (2021)

Regjeringen har gjort det klart at kraft fra Utsira Nord skal føres til land ved en såkalt radial forbindelse. Statnett peker på Gismarvik, Håvik eller Spanne som mulige tilknytningspunkt til transmisjonsnettet, enten direkte fra vindkraftfeltet på Utsira Nord, ved at kraft fra alle felt føres til en ny transformatorstasjon på Utsira eller en offshore omformerplattform og derfra til tilknytning på fastlandet.

Basert på tilgjengelig informasjon kan det tyde på at det mest fordelaktige for regionen vil være løsning med forbindelser fra vindkraftanleggene inn til Utsira og kabling videre fra Utsira inn til ny transformator på Gismarvik. Dette blant annet for å begrense antallet kabler, men på dette punktet mangler vi fortsatt en del informasjon om hvordan de forskjellige løsningene vil slå ut for Haugalandet som helhet.

NVE har fått i oppdrag å analysere effektene av de ulike nettløsningene knyttet til vindkraft til havs. Statnett har fått systemansvaret til havs.

Mer informasjon:

Aabø Power Consulting 2021
Menon Economics (2020) – Ringvirkninger – flytende havvind
Utvikling av havvind i Norge | Statnett

Leverandørindustri og havvindnæringen

Med leverandørindustri i denne sammenheng menes leverandørkjedene innen fundament, kabler, omformerstasjoner, ankringssystemer, marine operasjoner (en samlebetegnelse for disse er «Balance of Plant»), og andre produsenter av utstyr til utbygging av havvindparker. I tillegg kommer sammenføying, installasjon og ferdigstillelse.

I henhold til NORWEP utgjør «Balance of plant» og installasjon og ferdigstillelse i overkant 25% av kostnadsbidraget til en havvindpark. Innenfor disse leverandørkjedene har regionen mange virksomheter med erfaring, flere etablerte verft og lokasjoner for bygging av nye verft spesial tilpasset produksjon til havvind. Det er store muligheter for at det skal realiseres, men noen forutsetninger må være på plass ifølge Menon Economics (2020):

• Hjemmemarked som aktivt legger til rette for en utvikling av en operativ verdikjede
• En næring som er tidlig ute, med mål om å skaffe en ledene rolle når havvind-teknologien blir kommersielt konkurransedyktig
• En klar og tydelig visjon fra myndighetene som bidrar til forutsigbarhet for norske de norske aktørene
• Tilpassede virkemidler som tilrettelegger for læringseffekter knyttet til havvind av kommersiell skala. I tillegg må disse virkemidlene bidra til at norske aktører kan posisjonere seg i et nytt og ukjent marked

Det kan se ut som om hjemmemarkedet er i god utvikling, med Equinors Hywind Tampen som en god start på storskala flytende havvindprosjekt. Videre leverer mange norske leverandører til prosjekt internasjonalt. Ambisjonen om 30 GW havvind tildelt i 2040 setter også en tydelig visjon for den norske havvindutbyggingen. Samtidig er det ikke kjent hvilke virkemidler myndighetene legger opp til i oppstarten av havvindprosjekt. Det blir viktig at disse blir fastsatt så raskt som mulig, slik at utviklere har forutsigbarhet knyttet til hvilke støtteordninger som ligger til grunn i startfasen av prosjektene.

Drift og vedlikehold

En betydelig andel av kostbidraget til en havvindpark er i drift- og vedlikeholdsfasen. I denne fasen er det med andre ord muligheten for store oppdrag for:  

• Den maritime næringen 
• Subsea miljøene 
• Olje- og gassnæringen
• Nye næringer som vokser frem i takt med utviklingen av havvind  

I tillegg vil det bli betydelig aktivitet i forbindelse med driftsstasjoner, baser og administrasjon for havvind som blir plassert på land, noe som vil åpne muligheter for en rekke næringer.   

En rekke norske aktører vil være konkurransedyktige innen drift og vedlikehold. Mange av aktørene som posisjonerer seg for dette markedet vil ha erfaring fra olje- og gassektoren. Leverandører må være bevisst at graden av standardisering er betydelig høyere innen havvind sammenlignet med olje og gass. Driftskostnadene for havvind er høye, den såkalte «Levelized cost of energy» (LCOE) må ned for å gjøre havvind lønnsomt. Norsk industri vektlegger i Leveransemodeller for Havvind (2021) at leverandørene må forstå sin plassering i verdikjeden og profilere sine konkurransefortrinn for å bidra til lavere LCOE.

Menon Economics (2020) – Ringvirkninger – flytende havvind

Norsk Industri – Rapport 2021

Kompetansebehov

Den norske havvindsatsingen vil stille nye krav til tilgangen på kvalifisert kompetanse, i dag og i fremtiden. Verdikjeden i havvindnæringen er kompleks og sammensatt av en rekke aktiviteter, og det er stor variasjon i produktene og tjenestene som leveres. Kompetansebehovet vil derfor favne bredt om fagdisipliner.

I august ble rapporten Gigawatt krever megaløft publisert av Menon Economics, på oppdrag av Norwegian Offshore Wind og Tekna. Rapporten avdekker om det foreligger et gap mellom etterspurt kompetanse og dagens utdanningstilbud, samt tar rapporten for seg hvordan det potensielle gapet skal møtes.

Basert på myndighetenes ambisjoner, det vil si omsetningsmålsettingen og den planlagte utbyggingen nasjonalt, ble det estimert et sysselsettingsbehovet i havvindnæringen i 2030, som viser at det i 2030 vil være et behov for nærmere 16 000 sysselsatte i næringen, mens det i 2035 vil være et behov for nærmere 25 0003 sysselsatte. Figuren under viser hvordan det estimerte sysselsettingsbehovet fordeler seg med hensyn til utdanningsnivå.

I perioden fra i dag og frem til 2035 er det en forventning om at antall sysselsatte med en mastergrad, bachelorgrad og høyere yrkesfaglig utdanning vil øke med henholdsvis 6600, 5700 og 4000 årsverk.

EPCI-leverandører, eiere/operatører og tjenesteleverandør forventer at høyere utdanning vil utgjøre mer enn 75 prosent av arbeidsstyrken i 2035. Aktørene i verdikjeden som havn og logistikk og installasjon og sammenstilling, forventer at høyere yrkesfaglig utdanning og fagarbeidere/lærlinger vil utgjøre en større andel av det samlede behovet i 2035, tilvarende drøyt halvparten av arbeidsstyrken.

Kompetansebehovet vil favne bredt om fagdisipliner, men noen retninger skiller seg ut.

• Innenfor høyere utdanning fra universitet og høyskole uttrykkes det et særlig behov for ingeniørkompetanse, og særlig mekanikk og energi- og offshoreteknologi.
• Fra høyere yrkesfaglig utdanning behovet størst for sysselsatte med bakgrunn fra teknologi- og industrifag, samt elektro- og datateknologi. Det samme gjelder for fagarbeidere og lærlinger.

Videre fant rapporten at store deler av kompetansen som etterspørres er disipliner hvor det allerede er eksisterende utdanningstilbud. Likevel er det noen aktører som mener det er et behov for å etablere havvindspesifikke fag og studieretninger.

Kompetansebehov for havvindnæringen, Haugalandet 

Haugaland Vekst har utarbeidet en rapport om kompetansebehovet på Haugalandet innen havvind, og om det møter behovet til næringen. Les den her:

Kompetansebehov innen havvind 2023 

Aktører innen havvind på Haugalandet

I denne delen vil vi gi en kort introduksjon til noen av aktørene og initiativene innen havvind på Haugalandet. Det presenteres eksempler, listen er ikke uttømmende.

Konkurransesituasjon

Norsk Industri sine undersøkelser i rapportserien “Leveransemodeller for havvind” fra 2021 viser at konkurransesituasjonen innen havvind i det norske næringslivet, er preget av mangelen på et etablert markedet. De viktigste funnene i rapporten er følgende:

Næringene som er ansett til å ha høy eller meget høy konkurranseevne er:

• Totalleverandører (meget høy)
• Produktleverandør av utstyr innen systemer (middels)
• Marine operatører innen installasjon, sjøtransport og logistikk (høy)
• Skipsverft (høy)

Næringene som er ansett til å ha middels eller lav konkuranseevne er:

• Leverandør av bunnfast fundament (lav)
• Leverandør av flytende fundament (lav)
• Produktleverandør innen produkter og materieller (middels)
• Havner og sammenstillingsverft (lav)
• Drifts- og vedlikeholdsleverandører (lav)
• Tjenesteytelser (middels)

For mer informasjon:
Norsk Industri – Rapport 2021

Prisutvikling

Flytende havvind har i dag et høyt kostnadsnivå, noe som gjør at lønnsomheten er dårlig. Bunnfast har et lavere kostnadsnivå.

Når det blir bygd ut flere flytende havvindparker vil den såkalte LCOE (levalized cost of energi /levetidskostnad) falle. Hvor raskt LCOE-en faller er uklart og det er flere forhold som spiller inn, blant annet teknologiutvikling, antall og omfanget til ny prosjekter, prisutvikling på andre energikilder og klimapolitikk.

Menon Economics publiserte i 2022 rapporten “Flytende havvind – analyse av markedet og norske aktørers omsetningspotensiale” på oppdrag fra Norwegian Offshore Wind, Innovasjon Norge, Norsk Industri, Rederiforbundet, GCE Ocean Technology og GCE Node. I denne rapporten redegjør Menon blant annet for lønnsomheten til flytende havvind relativt til andre teknologier. Menon forventer at kostnadsnivået frem mot 2035 vil halveres sammenlignet med 2020 nivå. Det vil si en redusert LCOE på i underkant av 60 øre pr kWh i 2035, og at dette videre kan legge opp til et kostnadsnivå på 40 øre/kWh i 2050. Det estimeres av flere aktører at prisene for flytende havvind vil være konkurransedyktige fra tidlig 2030-tallet, men det er stor grad usikkerhet på prisutviklingen og det er svært mange faktorer som spiller inn.

Menon Economics (2022) Flytende Havvind – analyse av markedet og norske aktørers omsettningspotensial

Sameksistens

Vindkraft på land har vært konfliktfylt de siste årene og det blir stadig mer krevende å finne egnede områder hvor konfliktnivået er lavt. Ved å flytte fokuset fra land til havs antas det at konfliktnivå vil være noe lavere, ettersom havvindmøllene vil være synlige for færre, men vi vet ikke hvordan holdningene til havvind vil utvikle seg videre. Aksepten for havvind er tilsynelatende relativt høy i Norge. I 2020 oppga 65% av de spurte i CICERO sin årlige klimaundersøkelse at de synes Norge bør øke produksjonen av vindkraft til havs.

Regjeringens planer om å tildele 30 GW havvindproduksjon – om lag 1500 havvindmøller – vil føre til interessekonflikter med andre næringer, lokale interesser og natur og miljø. Kampen om bruk av areal hardner til, både på land og til havs. Havvind vil legge beslag på betydelige arealer til havs, god sameksistens med fiskeri, skipsfarten, petroleumssektoren, reiselivsnæringen og natur og miljø er avgjørende for lykkes med havvindutbyggingen.

Det er flere konfliktområder som peker seg ut, her har vi forsøkt å kategorisere de konfliktområdene som har blitt påpekt så langt:

Ved havvindparker:

• Miljø og landskap
  • Påvirkning på økosystemer – fugleliv og maritimt liv
  • Påvirkning på landskapsverdier
  • Forurensning fra havvindmøllene
• Nasjonale- og næringsinteresser
  • Påvirkning på fiskeriinteresser
  • Påvirkning på olje- og gassaktivitet
  • Påvirkning på skipsfarten
  • Påvirkning på forsvarsinteresser

På land:

• Naturinngrep på land og i fjorder for å utvide eller bygge nye anlegg for produksjon av havvindmøller
• Endrede landskapsverdier som følge av anleggsvirksomhet

Lønnsomhet, lokale goder, rammer og bidrag til å minske utslipp av drivhusgasser:

• Det er uenighet om hvorvidt spesielt flytende havvind vil være lønnsomt og med det at det vil være behov for store statlige overføringer for å sikre investeringer. Denne usikkerheten skyldes blant annet at flytende havvind fremdeles er å anse som umoden teknolog
• Det blir stilt spørsmålstegn knyttet til om havvind vil føre til lokale og regionale fordeler
• Det blir stilt spørsmålstegn  knyttet til manglende samordning og helhetlig planlegging av havområdene
• Noe uenighet om i hvor stor grad havvind bidrar til kutte utslipp

Mer Informasjon

Hva Vet Vi Og Hva Trenger Vi Å Vite? – Havforskningsinstituttet

Hva Vet Vi Om Havvind Og Marint Liv? – Norce, Thomas Dahlgren

Konflikter Ved Havvindutbygging – Cicero

Havvind – fem punkter til bedre forståelse (Cicero)

Ordliste

• KW – Kort for kilowatt. En måleenhet for (kraft)effekt. Det er 1000 watt i en kilowatt.
• MW – Kort for megawatt. En måleenhet for (kraft)effekt. Det er 1000KW i en megawatt.
• GW – Kort for gigawatt. En måleenhet for (kraft)effekt. Det er 1000MW i en gigawatt.
• 1GW Havvind – Tommelfinger regel er 67 vindmøller gitt 15MW per turbin.
• MWh/GWh/TWh – Måleenhet for selve kraftproduksjonen. Dette blir gitt ved effekten multiplisert med antall forventede timer med produksjon gjennom et år.
• Radial – Kraftoverføring til og fra i en retning, dvs. fra vindmølleparken til et koblingspunkt/land.
• Asymmetrisk-Hybrid – Tilkobling til fastland og et annet land. I dette tilfellet går majoriteten av kraften til fastlandet og resterende til et annet land.
• Hybrid – Tilkobling mellom havvindparken, fastland og et marked. Dette åpner for full eksport og import i et kraftmarked, f.eks. det Europeiske kraftmarkedet.
• N-0 – Er kapasiteten i nettet for bedrifter, uten forsyningssikkerhet og bruk av koblingsavtaler.
• Kapasiteten for N-0 pr i dag i SKL-snittet er 2000MW.
• N-1 – Er kapasiteten i nettet for bedrifter. En tar her hensyn til forsyningssikkerhet gjennom at en linke blir koblet ut. Kapasiteten for N-1 pr i dag i SKL-snittet er 1275 MW.